Mørke skyer over Statkrafts solkraftsatsing i Brasil

Mandag morgen tilspisset kampen seg mot det norske statlige selskapet Statkraft i den brasilianske delstaten Bahia. 50 ulike organisasjoner blokkerte anleggsveien til Statskrafts solkraftverk, som en del av et omfattende energisatsningsprosjekt, under utbygging i kommunen Uibaí. Initiativtakerne bak demonstrasjonen, alliansenkoalisjonen Grito da Caatinga (Rop fra caatingaen), forener alt fra lokale småbrukere, miljøorganisasjoner, fagbevegelsen og andre sosiale bevegelser. De kjemper for å bevare utrydningstruet vegetasjon og biome fra avskoging. Denne ukas demonstrasjon er en fortsettelse av en lengre kamp mot solparken, organisert av en lokalbefolkning som føler seg overkjørt.

I november 2024 saksøkte påtalemyndighetene i Bahia Statkraft og de lokale miljømyndighetene (INEMA), for en rekke potensielle brudd på miljø- og menneskerettighetslovgivning i forbindelse med utbyggingen av solkraftprosjektet Complexo Solar Santa Eugênia. De fikk medhold i en lokal domstol, som krevde en midlertidig stans i konstruksjonen. Ifølge domstolen var utbyggingsprosessen blitt gjennomført uten tilstrekkelig miljøkartlegging og konsultasjon med berørt lokalbefolkning. Men nylig ble vedtaket om midlertidig stans avvist av en høyere rettinnstans.

Statkrafts solpark bygges i landskapsområdet sertão i Bahias innland, der det er et svært tørt klima. Regionen består hovedsakelig av det utrydningstruede biomet caatinga, som kan minne om et steppelandskap. Caatingaen er et unikt biome i Brasil, som dekker omtrent 10% av landet. Økosystemene der er allerede truet av avskoging og klimaendringer. Mer enn 90% av caatingaen i dyrkbare områder i kommunen er allerede avskoget og noen av de viktigste gjenværende reservene finnes på fjellplatået der Statkraft planlegger å bygge solparken. Avskogingen er en enorm påkjenning for både det biologiske mangfoldet og samfunnene rundt, der det både finnes arkeologiske funn, naturlandskap med fossefall, vannkilder og grotter, samt dyrearter som trues av utbyggingen. Dette er noen av grunnene til at mange miljøorganisasjoner engasjerer seg i saken.

Motstanden mot Statkrafts prosjekter i området er ikke nytt. Det har vært en lang kamp og mobilisering fra en koalisjon av organisasjoner mot Statkraft og miljømyndighetene (INEMA). For i 2021 startet utbyggingen av selskapets største vindkraftanlegg utenfor Europa, plassert på samme fjellplatå som solparken. Vindparkkomplekset, som består av 91 vindturbiner fordelt på 14 vindparker, åpnet i februar 2024. Solparken under utbygging vil gjøre anlegget til et av Brasils første hybridprosjekter, som kombinerer vind- og solkraft og batterilagringsteknologi.

Tidligere konsernsjef i Statkraft, Christian Rynning-Tønnesen, sa at vindparkkomplekset markerer “en milepæl for Statkraft i Brasil og viser vår forpliktelse til å bidra til den grønne energiovergangen i landet”. Selskapet har vært til stede i Brasil siden 2009, og med hele 18 ulike prosjekter innenfor vann-, vind- og solkraft er Brasil det landet Statkraft har flest anlegg i, utenfor Europa. Rynning-Tønnesen uttalte i 2019 til DN at Statkraft satser langsiktig i Brasil, og at deres prosjekter har lav konfliktgrad. Denne ukas demonstrasjoner mot solparkutbyggingen er en fortsettelse av motstanden mot vindkraftparken de siste årene, og minner kraftig om motstanden mot tilsvarende Statskraft-prosjekter i Chile og Norge. Samtlige prosjekter med høy konfliktgrad.

Lokalbefolkningen har hele veien uttrykt frustrasjon for mangel på konsultasjon og informasjon om prosjektenes konsekvenser. Blant de påvirkede samfunnene er Fundo og Fecho de Pasto, som har bodd i caatingaen i over 300 år. I generasjoner har de levd av de kollektivt driftede landområdene, brukt til blant annet kvegdrift, jordbruk og sanking. Fundo og Fecho de Pasto har anerkjennelse som tradisjonelt folk i delstatsloven, men ikke nasjonalt. I tillegg er to quilombo- samfunn, med etterkommere av tidligere rømte slaver, påvirket av utbyggingen. Quilombos har både nasjonal og delstatlig juridisk anerkjennelse. Lokalsamfunnenes status som tradisjonelle folk gjør at den utilstrekkelige konsultasjonen faller under den internasjonale ILO-konvensjon nr. 169, som Brasil har forplikta seg til å følge. Dette ble understreket som en av grunnene til kravet om suspensjonen av solparkens utbygging fra en lokal domstol i desember.

Det jobbes også for å styrke bevaringen av caatingaen på nasjonalt nivå. I desember 2024 godkjente Senatet et lovforslag som foreslår tiltak for å beskytte dette biomet, et initiativ som nå går videre til behandling i Representantenes hus. Lovforslaget tar sikte på å anerkjenne caatingen som et nasjonalt beskyttet område, og vil etablere strengere retningslinjer for avskoging og fremme bærekraftige utviklingsmodeller som ivaretar lokalsamfunnenes behov.

Kravene fra motstanden mot prosjektet er at utbyggingen stoppes og at all avskoging stanses inntil det blir gjort nye, mer omfattende miljøstudier. I tillegg ønskes det at plasseringen flyttes til områder som allerede er avskoget, så prosjektet ikke krever ødeleggelse av sårbar natur. Det finnes flere slike områder i nærheten av parkens planlagte plassering, og organisasjonene mener deres forslag om endring av plassering har blitt ignorert.

For øyeblikket er det fritt fram for Statkraft å fortsette med avskogingen. Etter justisdomstolens ferie vil avgjørelsen om opphevingen av suspensjonen bli anket, sier Edimário Machado, leder i den lokale miljøvernorganisasjonen UMBU. Den folkelige motstanden tar derimot ikke ferie, og kommer til å fortsette mobiliseringen for å stanse utbyggingen.